Dikt nr 128

En gammel mann gifter seg med ung kvinne
Hun vil ikke stå ut med hvitt hår
En gammel kvinne gifter seg med ung mann
Han vil ikke tåle et gult ansikt
La en gammel mann gifte seg med gammel kvinne
Ingen av dem vil avvise den andre
En ung kvinne gifter seg med ung mann
Begge parene forstår hverandre

Dikt nr 127

Det er en del å le av
Her er fire-fem ting
Hertug Chang sløste bort penger på blomster
Mencius var fattig som en skeiv hjulaksel
Så lenge dvergene spiste seg mette
brød ingen seg om Fang-shua sultet
Mange synger på sangene fra Pa
men ingen stemmer i på "Hvit snø"

Ordet Ch'ang kan bety blomst. Hjulaksel (k'o) er en del av Mencius personlige navn (Mêng-k'o). Fang-shua var en kjempe som klaget over at han fikk like mye betalt som dvergene som jobbet i keiserens stall. Sangene fra Pa var populære arbeidssanger som mange kunne, Hvit snø kunne dra gudene ned fra himmelen, men få kunne den!

Dikt nr 126

Det nye kornet er ennå ikke modent
Det gamle er det ingenting igjen av
Går for å låne en skjeppe av de som har
Står usikker og sjenert utenfor døra
Mannen kommer ut og sier jeg må spørre kona
Kona kommer, sender meg vekk, sier jeg må spørre mannen
De sparsommelige vil ikke hjelpe de som mangler
For mye rikdom, vil det si at man blir dum?

Dikt nr 125

Jeg ser en tosk fra Han
som enda har to, tre koner
Fødd opp åtte, ni sønner
som alle oppfører seg ordentlig
Nylig ble de sendt avgårde som soldater
penger til bestikkelser har de aldri hatt
Når eselets rumpesterte er av gulbark
er det den som først får vondt bak

rumpesterte er et lærstykke som spennes under hestehalen og festes til salen. Den indre barken på gulbark (phellodendron amurense) er skarpt gul og bitter på smak.

Dikt nr 124

Rikdom og ære tiltrekker fjerne slektninger
Bare pga mye penger og ris
Fattige holder selv kjøtt og blod seg unna
Selv med åpen port er det får brødre der
Skynd deg! Du må komme tilbake!
De trenger folk, men kontoret er ikke åpent
Går målløs i Røde-fugler-gaten
og sliter ut skosålene

Røde-fugler-gaten lå i hovedstaden Ch'ang-an.

Dikt nr 123

Skyer og fjell, lag på lag, opptil blå himmel
En elendig vei, en dyp skog, ingen reisende forbi
Ser langt borte, frosken i månen, klar og glitrende hvit
I nærheten en flokk fugler kvitrer "chiu chiu"
Gamlingen sitter alene, rolig på en grå klippe
Få hus, tilbaketrukket, uten embede og hvithåret
Triste greier, fra tidlige år fram til idag
Meningsløs, som vannet som flyter mot øst