onsdag 11. februar 2009

Dikt nr 121

Her er et menneske med vanlige behov
som må være sparsom med følelser
Gammel og forbi, ikke lenger fri
Gradvis blitt drevet bort
avgårde til en øde fjelltopp
Et liv kastet bort på tomt begjær
Sauene har rømt når gjerdet er reparert
og skuffelse har til sist ingen ende

Dikt nr 120

Hvilken fattig lærd er så dette som
igjen er her for å sjekke den sydlige hallen
Han er sikkert godt over 30
og vært gjennom 4-5 utvalg allerede
I pungen finnes ikke en grønn bille
I vesken er gule silkeruller
Står foran et vertshus og
tør ikke snu seg tilbake


Den sydlige hallen = utnevnelser til embeder T'ang-dynastiet ble slått opp i den sydlige hallen (Henricks s.182)

Grønn (eller blå) bille, uttrykk for mynt, dvs han er blakk.
Gule silkeruller = bøker

Dikt nr 119

Bøndene skyr sommervarmen
deler fornøyd vin
Har satt fram allslags fjellfrukt
Innimellom står vinbegere
Siv duger som matte
Bananblad som tallerken
Når du sitter der full med hodet i hendene
blir Sumuru liten som en ert


Sumuru = verdensfjellet i buddhistisk mytologi

Vimalakirti putter Sumuru inn i en ert (iht Red Pine)

Dikt nr 118

Stønn! Midt uti en søleflom
står demoner sammen med ærverdige
Det sies at de flyter rundt på samme vis
Hvordan vet man at de er like på Veien?
En rev som later som den er en løve
Absurd, likevel er det noen som hyller den
Når blymalm legges i en smelteovn
ser man om det er gull eller ikke


Veien = Tao

Falsk gull med basis i bly, avsløres med å smelte raskere enn gull..

Dikt nr 117

Fabelaktig! Han har satt fram krukker
med vin som er tykk og sterk
Selv med vimpler som henger høyt
og gode mål
Hvorfor selger de ikke?
Huset voktes av en illsint hund
En ungdom som har lyst til å handle
blir bitt når han nærmer seg

Diktet henspiller på en historie fra Han Fei tzu, se Chapter XXXIV. Outer Songeries of Sayings, The Upper Right Series : Annotations to Canon III (Once there was a Sung man selling wine ... langt nede på siden).